140710 - Volterra
3.08.10

Vi stod opp klokken syv og en av fordelene med å bo i et varmt land uten Air Condition, er at man ligger ikke og drar seg til langt ut på formiddagen. Etter fem minutter er ryggen svett og klam, baksiden av håret er våt av svette og man får rett og slett lyst til å stå opp. Så når det blir vinter og mørkt ute, så skal jeg skru opp temperaturen på soverommet til 35 grader.

Etter å ha vært oppe og nytet solen litt, dro hele gjengen avgårde til Volterra. Volterra er nylig blitt veldig kjent på grunn av Twillight-bøkene. En av de eldste vampyrfamiliene lever og holder nemlig til i Volterra. Vi trodde også at filmen ble spilt inn her, men jeg tok nettopp et kjapt søk på wikipedia som motbeviste det. Filmen er visstnok spilt inn i Montepulciano, en annen by i Toscana. Så den ene store grunnen til at vi dro til Volterra viser seg å ikke stemme. FAIL.

Men selv om Volterra kun nevnes i bøkene hadde de melket alt for det er verdt med t-skjorter, epler (??) og en egen New Moon-is som jeg testet ut. Sjokoladesmak med glaserte kirsebær, fryktelig godt.

Volterra ble en viktig by i den romerske tiden og var i det 5. århundre hvor biskopen bodde. Det er en by med mye historie og gamle bygninger. Byggestilen i byen ligner på mye annet i Toscana med en stor mur rundt hele byen og trange gater innenfor muren.

Turistkontoret lå ved torget og jeg syntes det var herlig å få se litt farger blandt de sandfargede bygningene.

Hvis du har følgt med på et av bildene kunne du se at vi var i Volterra på det varmeste tiden av døgnet. Alle som gikk rundt oss var svette, vi var svette og hadde behov for mye væske. Heldigvis var jeg forberedt på dette allerede i Norge, så jeg investerte 100 kr i en særdeles tøff kjølebag fra Åhlens.

Med et par kjøleelementer slipper man å få glovarm brus 15 minutter etter at man har kjøpt den i butikken. Kjølebagen reddet oss i hvertfall den dagen.

Klokken halv fire dro vi og skulle hente bilen. Den viste seg å ha blitt låst inne av en port med en diger hengelås. Da er det lett å få panikk, for hvem skal man kontakte i et fremmed land? Kan jo ikke ringe politiet for vi visste jo ikke om vi i det hele tatt sto på en parkeringsplass. Så mens Thomas og hans far letet etter noen som kunne låse oss ut ble jeg bedre kjent med denne firfirslen som bare kom frem hvis jeg satt helt i ro. Etter 10 minutter ble porten låst opp av en italiensk dame og vi hastet oss ut fra vår lille parkeringsplass.

Til høyre på bildet kan man se hvor vi bodde. Jeg og Thomas sov på rommet øverst til venstre. Eneste leiligheten manglet (forutenom air condition) var en skikkelig veranda. En plass å sitte på kveldene og nyte gresshoppene mens man spilte kort. Ellers var leiligheten veldig fin.

På kvelden dro jeg ut og tok litt bilder av den lille landsbyen vi bor i. Er ganske misfornøyd med bildene, synes de ser ut som de er tatt av et mobilkamera! Men jaja, er vel slikt som skjer. De viser i allefall hvordan nabolaget vårt så ut :)

Kommentarer [1]

kommentarer er låst for denne artikkelen