120710 - Lago Trasimeno og Villa a Sesta
29.07.10

Vi gjorde oss ferdig med Assisi der vi spiste vår første italienske frokost. Frokostblanding stekt i honning med yoghurt. Og loff med enten syltetøy eller nugatti. Skjønte tidlig at Grete Roede ikke hadde kommet seg til Italia.

Vi skulle bare kjøre 12 mil denne dagen og trengte ikke være fremme før klokken 4 på ettermiddagen. Vi benyttet da muligheten for et litt lengre stopp på turen, og et naturlig punkt å stoppe på ble visst Lago Trasimeno, en innsjø midt i Italia. Dette er den største innsjøen i Italia og har et areal på 128 km². Til sammenligning er Mjøsa 365 km², så den er litt under halvparten.

Vi stoppet like ved en ganske beskjeden strand som ble benyttet av ganske få. Jeg tenkte jeg måtte teste ut temperaturen i innsjøen. Den var ganske grumsete og vannet var fryktelig varmt. Måtte ha vært over 30 grader.

Ved innsjøen var også en isbar og jeg fikk testet ut italiensk is. Jeg spiste Melon og Panna Cotta og oppdaget fort at jeg liker kremet is mye bedre enn sorbet. Er ikke så glad i den knasinga knust frukt gir. En medium is (2 store kuler) kostet 2 euro.

Det ligger noen små øyer ut i innsjøen og det gikk ferge inn ut og av en liten havn omtrent hvert kvarter.

Jeg reiste nedover med Thomas’ familie og jeg var litt skeptisk på å reise med så mange mennesker på ferie. Jeg vet av erfaring at det fort kan bli småkrangling på ferie og jeg trives jo veldig godt i et lite selskap. Ved denne innsjøen merket jeg en stor forskjell mellom min og Thomas’ familie på “sydentur”. Mamma og pappa ville ha insistert på å tilbringe hele dagen ved denne innsjøen med restaurant og bademuligheter, mens det var kun mora til Thomas og jeg som testet ut temperaturen i vannet. De ville helst videre og var ikke videre interessert i denne flotte innsjøen.

Det var deilig å slippe å være ved innsjøen hele dagen (mamma og pappa ville ha vært til klokken fem minst), men badenymfen i meg var litt lei meg da jeg ikke fikk bade ordentlig. Men jeg visste jo at jeg ville få bade i basseng før kvelden var omme, vannet var også veldig varmt, stillestående og veldig grumsete, så helt det store tapet var det ikke.

Etter en liten ispause og filosofering fra min side, var gjengen sulten. Ved en hyggelig liten restaurant ble menyen grundig undersøkt og jeg og Thomas var klar til å teste ut en ny pizza. Men da lærte vi en ny ting om Italia; Pizza serveres vanligvis ikke til lunsj. Lunsj regnes for mange i Italia som det viktigste måltidet og pleier å være i siestan til italienerne. Da spiser man et større måltid, og det var ganske uvant fra Norge. Jeg var jo ikke særlig sulten og skuffet over at jeg ikke kunne få bestillen en billig pizza (6-7 euro).

Jeg bestilte derfor Bruschetta som regnes for å være en forrett i Italia. Det bestod av grillet brød med olivenolje og 3 forskjellige pålegg. Hvitløkssmør, tomater og en ugjennkjennelig “gugge” som var mørk brun og smakte også hvitløk. Det smakte veldig godt og jeg ble særdeles imponert over tomatene. Selv om dette kun var en forrett ble jeg greit mett.

Vi fortsatte videre til Castelnuovo Berardenga der vi skulle tilbringe den neste uken. Å komme seg dit gikk knirkefritt, men å finne hvor vi skulle bo var verre. Her begynte vi å oppdage problemet med å stole på digitalt utstyr. Fordi vi ikke hadde tilgang til GPSen før vi kom til Italia, kunne vi ikke plotte inn adressen til der vi skulle bo før vi kom nedover. Og da oppdaget vi at veinavnet vi skulle til fantes det over 1000 av i Italia og da var vi like langt. Vi hadde ingen annet kart og ingen av oss hadde peiling på hvilken retning vi skulle. Heldigvis lå koordinatene til huset vedlagt så Thomas kunne plotte inn på gps-klokka si og vi var på vei videre. Vi fant da den bittelille landsbyen vi skulle bo i.

Den lille landsbyen heter Villa a Sesta og mer informasjon om plassen kommer senere. Ved første øyekast oppdaget vi fort at det var ingen matbutikker her men 3 restauranter og mye areal ble benyttet til vekst av druer til vin. Det er mest eldre folk som bor her og det er bygd et lite feriekompleks med noen leiligheter som blir leid av folk fra hele Europa (hvertfall da vi var der).

De forrige bildene ble tatt fra rommet Thomas og jeg skulle bo på. Et meget fint og stort rom, men vi var uheldige. Rett utenfor vinduet var det noe insektsbol så vinduskarmen vår bugnet over av små krypdyr. Da bestemte vi oss for å holde vinduet lukket om nettene og det ble VARMT. Vi våknet opp full av svette og når vi gikk på do om morgenen, merket vi temperaturgradienten mellom gangen og rommet, der rommet vårt var minst 5-6 grader varmere og med mye høyere luftfuktiget. Huset hadde ingen air condition og det fikk vi merke godt de syv dagene vi var der.

kommentarer er låst for denne artikkelen